Spørsmål og svar

SPØRSMÅL OG SVAR
HVORFOR HAR VI KUNSTAVGIFT?
HVA SIER LOVEN?
HVA ER BILLEDKUNST?
ER DET AVGIFT PÅ GLASS, KERAMIKK, FOTO M.V.?
ER DET AVGIFT PÅ ALL OMSETNING?
ER DET AVGIFT PÅ AMATØRKUNST?
SKAL DET VÆRE AVGIFT PÅ KUNST LAGET AV UTLENDINGER?
ER DET AVGIFT PÅ VERK SOM KJØPES AV UTLENDINGER?
ER DET AVGIFT PÅ VERK SOM SELGES UTENFOR GALLERI ELLER KUNSTHANDEL?
ER DET AVGIFT PÅ KJØP DIREKTE FRA KUNSTNERENS ATELIER?
HVA ER OFFENTLIG OMSETNING?
ER DET AVGIFT PÅ UTSMYKKINGER OG ANDRE OPPDRAG?
ER KUNSTFORMIDLING AVGIFTSPLIKTIG?
HVORDAN SKAL AVGIFTEN BEREGNES?
HVEM ER ANSVARLIG FOR INNBETALING AV AVGIFTEN?
NÅR SKAL AVGIFTEN INNBETALES?
RENTER VED FOR SEN INNBETALING
GEBYR FOR PURREBREV
STIKKPRØVEKONTROLL

HVORFOR HAR VI KUNSTAVGIFT?
Det er Stortinget som gjennom å vedta lov av 4. november 1948 om avgift på omsetning av billedkunst m.m (kunstavgiftsloven), som har bestemt at vi skal ha kunstavgift. Mer om bakgrunnen for dette kan du finne i disse sidenes kapitler om Ulrik Hendriksen og historikk.

HVA SIER LOVEN?
Man må først og fremst gå til selve loven og forskriften til loven hvis det er noe man lurer på. Men det kan i enkelte tilfelle oppstå tvilstilfelle og avgrensingsproblemer. Da vil det være naturlig å forhøre seg hos Bildende Kunstneres Hjelpefond om hva som kan være en rimelig tolkning

HVA ER BILLEDKUNST?
Kunstavgiftsloven sier at originaleksemplar av kunstverk som malerier, kollasjer, tegninger, stikk, trykk, litografier, skulpturer, billedtepper, keramikk, glasskunst og fotografiske verk er avgiftspliktige. Som originaleksemplar regnes eksemplar av kunstverk som er utført i et begrenset antall av kunstneren selv eller med hans samtykke.

Etter 01.01.2007 er det et skille mellom omsetning i førstehånd (kunst som eies av kunstneren selv) og videresalg fordi enkelte videresalg utløser følgerettsvederlag i stedet for kunstavgift. For førstehåndsalg spiller det ingen rolle hvem som har laget verket, hvor det er laget eller når det er laget. Dersom verket kan regnes som billedkunst m.v. i kunstavgiftslovens forstand, skal det betales 5 % -avgift hver gang det blir solgt/kjøpt i Norge - dersom salgsprisen uten merverdiavgift er høyere enn kr. 2 000.

De samme reglene gjelder for så vidt for annenhåndsalg, men for å skille ut de salgene som er følgerettpliktige må det leveres liste over disse salgene. Se punktet ”Er det avgift på all omsetning?

ER DET AVGIFT PÅ GLASS, KERAMIKK, FOTO M.V.?
Kunstavgiften omfatter også verk som som tradisjonelt sett er knyttet til andre fagområder enn billedkunst og da særlig kunsthåndverk og foto. Kunstavgiftsloven nevner spesielt fotografiske verk, keramikk og glasskunst. Det er imidlertid et krav at verket er utført i et begrenset antall av kunstneren selv eller med kunstnerens samtykke. Det kreves da ikke at kunstneren selv har fremstilt hvert enkelt eksemplar, men at de er utført i et såpass begrenset antall at den aktuelle verkstypen normalt nummereres, signeres eller autoriseres av kunstneren på annen måte. Det forutsettes at kravet til kunstnerens autorisering tilpasses gjeldende praksis for den enkelte verkstype.

Lovens beskrivelse av vilke verk som er avgiftspliktig er ikke uttømmende. Man skal i tillegg til de verkstyper som er eksemplifisert også kunne innlemme verktyper som utvikles innenfor praksis i kunstfeltet.

Det vil være Kulturdepartementet som i siste instans avgjør hvilke verk som faller inn under avgiftsplikten.

ER DET AVGIFT PÅ ALL OMSETNING?
Når salgsprisen (uten merverdiavgift) ikke overstiger kr. 2 000 skal det ikke innkreves avgift.

I kunstavgiftsloven står det også at omsetning som omfattes av lov av 12.mai 1961 nr.2 om opphavsrett til åndsverk m.v. § 38 c er untatt fra avgiftsplikten. For denne omsetningen er det imidlertid følgerettsvederlag i stedet. Dette vederlaget er for de fleste salg også 5 % og innbetalingen er samordnet med kunstavgiften. For å skille ut disse salgene må man nå innlevere en liste over alle videresalg (det vil si salg av verk som kunstneren selv ikke eier) sammen med omsetningsoppgavene. Alle praktiske opplysninger finner du på: www.kunstavgiften.no

Det er også et untak fra avgiftsplikten for salg direkte fra kunstner eller privatperson til museer som er åpne for publikum og ikke driver ervervsmessig. Det er imidlertid en forutsetning at det ikke deltar noen (kunst)formidler i salgsprosessen.

ER DET AVGIFT PÅ AMATØRKUNST?
Ja, det er avgift på omsetning av kunst av amatører. Men det ligger et krav i bunnen om at verket må ha såkalt ”verkshøyde”. Ut over det setter ikke Kunstavgiftsloven opp krav til kvalitet eller profesjonalitet på den kunsten som utløser avgift ved omsetning. Mange amatører syntes det er urettferdig at de skal betale avgift. Dersom salgsprisen ikke overskrider kr. 2 000 er imidlertid omsetningen fritatt for avgift. Amatørkunstnere som selger til høyere priser enn dette må akseptere tilsvarende salgsforhold som profesjonelle aktører i kunstmarkedet. Det er i alle fall kjøperen av verket som betaler avgiften, som jo skal komme i tillegg til prisen.

SKAL DET VÆRE AVGIFT PÅ KUNST LAGET AV UTLENDINGER?
Det spiller ingen rolle hvor opphavsmannen til verket kommer fra, om vedkommende bor i Norge eller ikke, for så vidt heler ikke om opphavsmannen er levende eller død. Dersom verket blir omsatt i Norge, er omsetningen avgiftspliktig.

En annen sak er at for enkelte verk som omsettes i annen hånd, vil avgiften kunne være følgerettspliktig vederlag. Det betyr at det er kunstneren selv eller kunstnerens arvinger som skal ha utbetalt vederlaget. Dette er årsaken til at det må innleveres lister over videresalg, slik at BONO har grunnlag for riktige utbetalinger. BONO har gjensidighetsavtaler med en rekke land, noe som også sikrer at norske rettighetshavere får vederlag for videresalg i disse landene.

ER DET AVGIFT PÅ VERK SOM KJØPES AV UTLENDINGER?
Det hender at utlendinger kjøper kunst i Norge, og skal ta med seg verket hjem. Dette er uten betydning for avgiftsplikten.

ER DET AVGIFT PÅ VERK SOM SELGES UTENFOR GALLERI ELLER KUNSTHANDEL?
Kunstavgiften er ikke bare et anliggende for kunsthandlere, gallerier og forretninger. Alle som omsetter kunst offentlig er pliktig til å innkreve kunstavgiften og å sende den til fondet. Det vil f.eks. kunne gjelde skolekorpset som arrangerer loppemarked, amatørkunstneren som selger sine egne verk på torget o.s.v.

ER DET AVGIFT PÅ KJØP DIREKTE FRA KUNSTNERENS ATELIER?
Kunstneres salg fra eget atelier er bare avgiftpliktig dersom omsetningen kan regnes som offentlig omsetning. Salg til kunder som oppsøker kunstneren i verkstedet er således ikke avgiftsbelagt, men dersom kunstneren kunngjør at atelieret er åpent, at det inviteres til salgsutstilling o.l. vil omsetning kunne regnes som offentlig og derved utløse avgiftsplikt.

Det er også verdt å merke seg at det er avgiftsplikt for erverv direkte fra den kunstneren som har skapt verket, når arbeidet er et utsmykkingsoppdrag, et bestillingsverk eller et konkurranseutkast, men det vil da være kjøperen som er ansvarlig for innbetaling av avgiften. Det samme gjelder erverv med sikte på offentlig visning i gallerier, museer (men her er det fritak når museet ikke driver ervervsmessig og er åpent for publikum)

HVA ER OFFENTLIG OMSETNING?
Loven gir ingen klar definisjon av hva som regnes som offentlig omsetning. Det er likevel klart at all omsetning i gallerier, hos kunsthandlere, i forretninger regnes som offentlig omsetning. Det vil også omsetning på gater og torg, på loppemarkeder og festivaler være. Det er ikke noe krav at omsetningen er knyttet til en virksomhet eller et foretak. Dersom salget skyldes annonsering, oppslag, innbydelse o.l. eller på annen måte er et tilbud til fler vil det bli regnet som offentlig omsetning, uavhengig av om selger er kunsthandler, formidler eller privatperson.

Museer, samlinger gallerier o.l. som kjøper til sine samlinger, skal betale avgift, men det et unntak for for museer som er åpne for publikum og ikke driver ervervsmessig når de handler privat (av private) eller direkte fra kunstner.

Det skal også betales avgift på utsmykkingsoppdrag, konkurranseutkast, bestillingsverk o.l.. Slik handel er sidestilt med offentlig omsetning i loven.

ER DET AVGIFT PÅ UTSMYKKINGER OG ANDRE OPPDRAG?
Ja, det er det. Det er sagt eksplisitt i lovteksten at erverv direkte fra kunstneren og som gjelder utsmykkingsoppdrag, bestillingsverk, konkurranseutkast er avgiftspliktig. Det vil da være den som står for oppdraget som er ansvarlig for kunstavgiften. Denne plikten vil gjelde offentlige organer og institusjoner samt private bedrifter og virksomheter ellers som er regnskapspliktige for ervervet. Innrapportering skjer på ordinært oppgaveskjema, se www.kunstavgiften.no

ER KUNSTFORMIDLING AVGIFTSPLIKTIG?
Fondet har registrert at stadig fler kunsthandlere driver med formidlingssalg, hvor man ikke har verk i kommisjon eller kjøper inn for videresalg, men formidler mellom selger og kjøper. Kunsthandlerens grad av medvirkning kan variere, fra tilfelle hvor han begrenser seg til å gi en mulig selger/kjøper råd om interessenter han kan henvende seg til - og til at kunsthandleren forestår alt salgs-/kjøpsarbeid på vegne av sine oppdragsgivere. Dersom den kunsten som blir formidlet slik er omfattet av Åndsverklovens § 38 c, vil kunsthandleren være pliktig til å innbetale følgerettsvederlag for handelen.

Dersom verkene ikke er følgerettspliktige vil kunstavgiftlovens regler gjelde. Da bør man være oppmerksom på at også omsetning ved "konsulenter eller mellommenn" er avgiftspliktig, jmf. Kunstavgiftlovens §3, 1. ledd, siste punktum. Den omstendighet at kunsthandleren ikke selv er part i avtalen vil åpenbart ikke føre til at salget er avgiftsfritt.
Det avgjørende for avgiftsplikten vil være om det skjer "offentlig omsetning", slik dette begrep naturlig må forstås etter bestemmelsene i loven.
Loven gir ikke noen nærmere definisjon av hva som regnes som offentlig omsetning. Lovens forarbeider er sparsomme. Det foreligger imidlertid enkelte departementsuttalelser, og spørsmålet om hva som ligger i uttrykket offentlig omsetning er til dels også behandlet i NOU 1982:37 s.20 flg.
I lovens § 3, 1. ledd, 1. punktum heter det: "Avgiften innkreves av selgeren ved avgiftsbelagt kunst i forretninger, på separat- eller kollektive utstillinger, og ved alle former for auksjon." Dette er en bestemmelse om hvem som har ansvar for betalingen, og neppe noen uttømmende beskrivelse av avgiftsområdet, men angir typiske tilfelle av offentlig omsetning.
Når et salg kommer i stand som en følge av innsats fra kunsthandlerens side, må det ses på som omsetning i hans forretning, uavhengig av om kunstverket har vært hos ham, om betalingen har gått gjennom ham o.s.v. I skriv fra Departementet er det uttalt at det er uten betydning for avgiftsplikten at en kunsthandler slutter salget utenfor sitt vanlige forretningssted, og det er også lagt til grunn at en kunsthandlers avgiftspliktige salg kan skje "pr. korrespondanse e.l."

Det må også legges betydelig vekt på formålet med kunstavgiftsloven, at det skal tilflyte billedkunstnere i Norge et gode ved den verdien som ligger i kunstsalg, og at defor den omsetningen som ikke direkte har en "droit de suite" (følgerett)- skal nyte godt av denne avgiften på kunstomsetningen.
Det er grunn til å anta at omsetning av kunst ved formidlingssalg er blitt en meget vanlig omsetningsform, som kan ansees å avløse tidligere omsetningsformer, spesielt for kostbar kunst som vurderes som investeringsobjekter. Det avgiftssystem som er etablert ved kunstavgiftsloven vil lett kunne bli uthulet eller i hvert fall betydelig svekket hvis denne omsetningen skulle være untatt fra avgift.
I sin vurdering av spørsmålet, konkluderer fondets advokat på følgende måte :
" Min konklusjon er altså at det her i de aller fleste tilfelle vil foreligge avgiftsplikt. I praksis vil spørsmålet antakelig først og fremst dukke opp der kunsthandleren har beregnet seg godtgjørelse i form av salær, provisjon e.l. I disse tilfelle kan man etter min mening oppstille en presumpsjon for at avgiftsplikt foreligger, og at kunsthandleren eventuelt må godtgjøre at så ikke er tilfelle hvis han mener dette.

HVORDAN SKAL AVGIFTEN BEREGNES?
Avgiften skal alltid komme i tillegg til prisen. Det betyr at den som selger må oppgi både pris og avgift, slik at kunden/kjøperen blir kjent med sluttbeløpet (det har kunden rett til som forbruker)
Når avgiften beregnes skal det ikke gjøres fradrag for ramme, sokkel, mappe o.l. når dette inngår som en del av verket/ selges sammen med verket. Salær, provisjon, kommisjonspenger o.l. inngår i beregningsgrunnlaget.
Billedkunst som selges av kunstneren selv eller i kunstnerens navn er fritatt for moms. Det samme gjelder for videresalg fra private (selv om momspliktige kunsthandlere skal beregne moms av sitt salær)
Annet salg av kunst (og salg av kunsthåndverk) er det merverdiavgift på. Da skal merverdiavgiften trekkes fra salgsprisen før kunstavgiften blir beregnet, slik at det ikke blir regnet avgift på merverdiavgiften.

Kunstavgiften betales av kunden sammen med betalingen for verket. Når et verk blir kjøpt på avbetaling eller betalt i rater, beregnes avgiften for hver innbetaling.

HVEM ER ANSVARLIG FOR INNBETALING AV AVGIFTEN?
Hovedregelen er at kjøperen skal betale avgiften, og selgeren/arrangøren er ansvarlig for innkreving og innsending.

NÅR SKAL AVGIFTEN INNBETALES?
Den som er ansvarlig for innsending av avgiften skal gjøre det uoppfordret og innen tidsfristen. Sammen med innbetalingen skal det sendes inn et oppgaveskjema over omsetningen. Det skal også vedlegges en liste over alle salg av verk som ikke tilhører kunstneren (videresalg)
Fristene for innbetaling av avgiften følger annenhver momstermin og er
10. juni - for omsetning i januar, februar, mars og april
10. oktober - for omsetning i mai og juni, juli og august – og
10. februar - for omsetning i september og oktober november, og desember (året før)

RENTER VED FOR SEN INNBETALING
Dersom avgiften blir innbetalt for sent, skal det betales rente etter lov av 17. desember 1976 nr.100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3. Forsikelsesrenten fastsettes hvert halvår, se www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/Renter

Det er viktig å vite at retttidig innbetaling av avgiften innebærer at innbetalingen er fondet i hende til terminfristen.
Det er altså ikke tilstrekkelig at det på forfallsdagen er innlevert bankgiro til banken med instruks om belastning av innbetalers konto og blanketten er påført stempel fra banken om at den denne dag er mottatt for avregning.
Det er heller ikke tilstrekkelig at innsenders konto faktisk er belastet på forfallsdato.
Fondets advokat sier i en utredning om dette spørsmålet som følger:
"Den allminnelige hovedregel er at beløpet ikke ansees som oppgjort før det er kommet til mottaker, dvs. inngått på mottakers konto, jmf. gjeldsbrevslovens § 3 og professor Kai Krügers bok "Pengekrav" 2.utg., s. 261 flg."

GEBYR FOR PURREBREV
Fondet har gode rutiner særlig rettet mot dem som driver med regelmessig omsetning av kunst. Dette innebærer oppfølging av manglende innbetaling av avgift, i første omgang ved at fondet sender ut standard purrebrev. I samsvar med inkassolovens kap. 5, er det lagt gebyr på disse purrebrevene.
Fondet bringer selv innkrevingssaker ved manglende innbetaling av avgift frem til begjæring om utlegg, hvor ytterligere omkostninger påløper.

STIKKPRØVEKONTROLL
Fondet har også årlig stikkprøvekontroll av et utvalg avgiftspliktige. Kontrollen kan enkelte år rettes mot spesielle grupper avvgiftspliktige, mot foretak i enkelte distrikt o.s.v.